På onsdag i forrige uke hadde vi time hos Veterinær for å få oppdatert vaksineringen av Roxy. Vi var jo selvsagt litt spent på hvordan dette kom til å gå, og var derfor med begge to. Roxy har jo tidligere vært her på valpekurs, og hilste ivrig på de to som var på jobb. Inn på undersøkelsesrommet (i Roxy sin hukommelse; Lekerommet), og opp på benken. Selv om Roxy var mest interessert i å spise alt av instrumenter veterinæren hadde så fikk hun sjekket både ører, tenner og hjerte – alt ok. Så var tiden vi gruet oss til kommet; vaksinasjonssprøyten. Godt utrustet med godbiter startet jeg jobben med å distrahere Roxy, og før både hund (og eier) hadde fått det med seg var sprøyten satt.

I helgen prøvde vi oss også på første “lange” ekspedisjonen utendørs. Turen gikk til Vanntårnet sammen med familien Erikstad Vevle. Her ble det bål med grilling av pølser for oss 2-bente. Roxy var festet i et tre et par meter unna oss. Til å begynne med surret hun seg litt inn i buskene, og Siri måtte bort å løse opp i en floke. Etterhvert var det derimot skiløpere og en familie på akebrett som tok all oppmerksomhet. Roxy satt fint atmed busken og fulgte med på alt som skjedde rundt henne. Vel hjemme hadde vi en (relativt) snill og rolig hund resten av dagen. Bilder? Glemte dessverre kameraet hjemme …

Da har Roxy gjennomført Valpeskolen til Bodø Dyreklinikk. Valpeskolen er lagt opp med 1 kveld uten hund, og 4 kvelder med hund (en per uke). Her får vi en god del informasjon om det å ha valp, praktiske demonstrasjoner av enkelte øvelser og en møtearena for valpene. Kanskje det største utbyttet av Valpeskolen er nettopp dette at Roxy må bli vant med både å være rolig blant andre hunder, og får mulighet til å leke med andre valper i kontrollerte forhold. Vi skal helder ikke undervurdere det at hun nå har mange positive minner fra det å besøke veterinæren (kurset går i lokalene til Bodø Dyreklinikk, og valpene får leke inne i behandlingsrommene).

Ellers har Roxy virkelig voknet til liv den siste uken, og “alle” våkne timer av døgnet går nå med på å bite i lister, møbler, vegger og oss. Heldigvis har vi også mange fine stunder rett etter hun har våknet og når hun etter en stund mer full fart roer seg ned igjen. Vi tilbringer også en del tid ute, hvor vi både blir kjent med nabolaget og tar turer opp til Arlia hvor hun kan boltre seg i langlinen. Som du kan se av bildene under så kom Koya innom og hilset på, noe som resulterte i 2 timer med full fart rundt i stuen; Roxy først og Koya etter…

Da er det gått en uke siden sist jeg var her, og siden den gang har vi blant annet; klippet klør, vært på besøk hos Luna, valpekurs og vi har hatt flere innom for å hilse på Roxy. Akkurat nå har Roxy fått en ny leke og raser rundt på gulvet med en taubit… Under ligger noen av bildene vi har tatt den siste uken.

(PS; hvis du synes et av bildene ble uklart så er det ikke skjermen din det er noe galt med, er bare jeg som forsøkte å ta bilde av Roxy in action.)

Har du noen gang fundert over hva som virkelig er viktig for en valp, hva de ikke kunne klart seg uten? Etter en uke sammen med Roxy begynner jeg å få litt innsikt i hvilke to ting som virkelig er viktig; snorer og snyskavler! At snorer var en stor lidenskap var tydelig allerede når vi besøkte valpene i Strömsfors forrige lørdag. Snyskavlene er nok en lidenskap som har vokst for hver luftetur, og det er viktig å bestige toppen før hun tar seg tid til andre ting.

I går var også første møte med hele familien Nystad. Anledningen var bursdagsfeiring på Tverlandet, og vi sørget for at Roxy både fikk rikelig med luft og tid til å venne seg til huset før stor innrykket. Selve bursdagen sov hun seg gjennom, men når vi var klar til å dra var det på tide og hilse på liten og stor. Både Pernille (4 år) og Johanne (snart 1 år) fikk hilse, og Roxy lot seg ikke hisse opp over hverken de brå bevegelsene til Pernille eller de undersøkende fingrene til Johanne.

Den første natten i Bodø tilbrakte Siri i stuen med Roxy hylende i buret. Den neste skulle hun ligge i buret, men jeg sovnet på madrassen på gulvet i gangen før jeg fikk lagt henne i buret og Roxy sovnet på siden av meg. Natt nummer 3 var det igjen Siri som holdt fortet nede, og natten gikk relativt rolig for seg. Natt nummer 4 var det jeg som lå nede, og denne gangen kom det nesten ingen lyd fra Roxy inne i buret.

I natt var det derfor på tide å la Roxy ligge igjen alene i buret mens resten av huset fikk sove i sine egne senger. En liten lyd klokken 04:00 advarte om at det var på tide å få gå ut å tisse, men gikk inn i buret igjen etter en kort luftetur. Og sov der helt til 05:45; Flink jente!

Da var det min tur til å passe på at Roxy ikke skulle finne på for mye rot i løpet av natten. Jeg gjorde meg klar til en natt nede på madrassen, og uansett hvor trøtt jeg var så var det helt andre tanker som surret rundt i hodet til Roxy. Det var helt tydelig ikke et alternativ å sovne inne i buret, så 2 lufteturer senere (ca 02:30) så la jeg henne ved siden av meg med et håp om at hun skulle sovne så jeg kunne bære henne inn i buret.

Det neste jeg husker er at jeg fortvilet leter etter telefonen når vekkeklokken ringer kl 06:00. Roxy ligger i armkroken og ser rart på meg, og under henne ligger telefonen og vibrerer.

I dag var også dagen som skulle brukes til bur trening, håpet var at vi skulle kunne legge Roxy inn i buret og lukke døren uten at 3. verdens starter. Oppdraget starter bra, Roxy går frivillig inn i buret på jakt etter godbiter, eller for å tygge i fred på en leke. Desverre så kommer hun ganske fort ut igjen… Heller ikke noe problem og bære henne inn når hun først er sovnet. Var derfor sterk i troen når jeg etter flere lufteturer la henne inn i buret og lukte igjen døren. Desverre var lydnivået utrolig høyt og når det ble en liten pause i sytingen var jeg snar med å slippe henne ut igjen (litt for snar kanskje?). Planen var klar; mer luft, mer leking og etterpå et forsøk til.

Ble tydeligvis litt for mye luft, litt for mye leking og for mye tankearbeid når vi trente på “sitt”. Roxy sovnet med en gang jeg snudde ryggen til, og hvem har vel hjerte til å stenge inne en sovende valp. Skal vi trene på å ligge i bur burde jo minimumskravet være at hun får med seg hva som skjer? Nå 3 timer senere ligger hun fremdeles lykkelig på gulvet og sover, og jeg må bare forsøke på nytt i morgen… (unnskyld naboer)

Del 1; Roxy flytter fra Sverige til Norge

Reisen startet med at jeg og Siri dro nedover til Stömsfors for å hilse på Roxy på lørdag. Her møtte vi et  kull på 7 ivrige valper, alle mest interessert i sandaler og skolisser. Etter å ha fått servert kaffe og kost litt med alle valpene, dro vi videre til hotellet (som vi fikk helt for oss selv). Etter en kjapp runde i Tranemo, la vi oss tidlig for å være klar for den store dagen.

Søndags morgen starter vi med å kjøre de 9 km tilbake til Roxy, signerer de siste papirene, og så startet reisen. Roxy var nok litt redd når hun måtte forlate alt det hun var kjent med og gav uttrykk for det de første milene der hun lå på fanget til Siri. Både piping og en frokost som kom opp igjen var klare tegn på at dette var nytt og uvant. Vi prøvde også å flytte henne ned mellom fotene til Siri (i hundesengen vi hadde håpet hun skulle bruke på turen nordover). Etter gjensyn nr.2 med frokosten konkluderte vi med at det ikke var noen suksess historie, og hun var tilbake i armene til Siri. Etter et siste runde med frokosten noen mil nord for Gøteborg roet hun seg ned og slo seg til ro i armene til Siri.

Etter 27 mil var vi kommet til første delmål, og en litt lengre pause; Norskegrensen. Her var det matpause for lille Roxy, men jeg var inne og betalte de nødvendige skattene for å ta Roxy med hjem. Og etter å ha hilset på tolleren, litt mat, en slurk vann og en god luftetur var Roxy klar for ferden videre…

Del 2; Hvor skummelt er det egentlig å fly?

Etter å ha passert grensen viser klokken at vi har flere timer til overs før vi må være på Gardemoen. Turen går derfor til Fredrikstad for lunsj på McDonalds. Her får også Roxy hilse på buret hun skal bruke på flyturen nordover. Hun slår seg straks til ro oppi der, og sover i buret nede ved fotene til Siri hele veien til Gardemoen. Vel framme er det tid til å få litt mer mat i Roxy, litt mer å drikke og en god luftetur utenfor Statoil. Her er det for første gang også litt fart i Roxy der hun jager fram og tilbake i sneen på jakt etter noe spennende.

Etter å ha sjekket inn med Norwegian går vi ut og lufter Roxy før det bærer gjennom sikkerhetskontrollen. Hun tar det hele med knusen ro, og sovner så snart hun er tilbake i bagen/buret sitt. Resten av turen holder hun seg nede i buret, selv om hun stikker hodet opp av og til for å sjekke at vi ennå er der, før det er mer søvn. Ikke engang avgang eller landing er nok til å forstyrre henne, og neste gang hun våkner er vi framme i Bodø|.

Del 3; Endelig framme

Etter en kjapp luftetur går kursen mot Mørkved. Her venter en spent Knut-Anders på at vi skal komme hjem. Roxy synes nok den nye leiligheten er litt skummel og hun slår seg ikke helt til ro. Flere lufteturer senere begynner det å bli klart at vi nok må (som alle andre) belage oss på at det kan gå litt tid før vi kan pakke bort tørkepapiret.

Etterhvert tar jeg og lurer meg opp i sengen, mens Siri har første nattvakt nede på sofaen. Etter hva jeg forstår når jeg våkner 8 timer senere så har den første natten vært preget av lite søvn og mye tørking. Ikke at jeg forstår hvem som står bak det siden lille Roxy stort sett har ligget inntil meg på gulvet og sovet siden jeg sto opp…

Etterhvert skal jeg nok få lagt til noen flere bilder, både fra bilturen og det første kvelden i Bodø.

Roxy (tidligere; Lappforsens Flamma) kommer fra Lappforsens Kennel i Strömsfors utenfor Gøteborg. Hun er en Finsk Lapphund, og ble født i begynnelsen av desember 2011. Hun flyttet fra sitt kjente hjem hos Camilla, Joakim og Therese den 29.1.2012, og bor nå sammen med Jørgen, Siri og Knut-Anders på Mørkved utenfor Bodø.

På denne bloggen kommer jeg til å følge oppveksten til Roxy. Har også laget en egen side for noen av bildene som ble tatt av Roxy før hun flyttet hjem til Bodø («Valpe bilder 1-7u«).